Spørsmål og svar

Det finnes flere "retninger" innenfor fysikalsk behandling (fysioterapi), hva gir mensendieckmetoden som ikke annen fysioterapi gir?

Det du egentlig spør om er forskjellen på "vanlig" fysioterapi og fysioterapi ad modum mensendieck. Du er ikke den første som spør! Jeg tror den riktige og beste måten å besvare spørsmålet på er kort å beskrive hovedelementene i fysioterapi ad modum mensendieck i stedet for å forsøke å beskrive forskjeller og likheter. Jeg velger å bruke "fysioterapi ad modum mensendieck" i stedet for "mensendieckmetoden" da ordet metode kan virke noe ekskluderende. Viktige elementer som del av den totale undersøkelsen og behandlingen er:

All undersøkelse og behandling baserer seg naturligvis på en grundig samtale med pasienten og har i de fleste tilfeller en helt avgjørende betydning både for den videre undersøkelsen og behandlingen.

Med helhetlig årsaksanalyse menes at vi forsøker å finne den virkelige årsaken / årsakene til pasientens problem gjennom en grundig analyse av kroppsbelastning / holdning og funksjon. Det er ikke uvanlig at en skade kan utvikle seg lenge før selve smerten inntrer gjennom f.eks kombinasjonen av uhensiktsmessig holdning og kroppsbruk. Det er derfor viktig å forsøke å identifisere forhold som kan ha betydning for hvorfor plagene / smertene har oppstått i utgangspunktet.

Et viktig element i behandlingen er den pedagogiske tilnærmingen. Det er viktig å forklare pasientene hva som sannsynligvis er galt, hvorfor de har smerter og om disse smertene er farlig eller ikke. I tillegg er det viktig å forklare pasientene hvordan og hvorfor vi mener det riktig å iverksette den planlagte behandlingen. Dette er viktig som et ledd i å få pasientene mere ansvarsbevisste og delaktige i behandlings–situasjonen. Flertallet av pasientene opplever dette som veldig positivt og i dag kan vi faktisk dokumentere viktigheten av dette gjennom kunnskap om hjernen og læring. Parallellt med den pedagogiske tilnærmingen, står aktiv øvelsesbehandling sentralt. Det finnes i dag veldig mye god dokumentasjon på at aktive generelle og spesielle øvelser er viktig i behandlingen av en rekke sykdommer og plager i muskel — skjelettsystemet. Hvordan den aktive øvelsesbehandlingen legges opp, baserer seg naturligvis på den initielle undersøkelsen og pasientens respons på behandlingen underveis. Gjennom aktive øvelser ønsker vi generelt å stimulere til bedret kroppsbevissthet og funksjon både i selve problemområdet men også i andre områder som kan ha betydning for utviklingen av skaden og smerten. Selve den aktive behandlingen kan sees på som en motorisk læringsprosess. Mange pasienter som f.eks har smerter i skulderen, beveger mer eller mindre bevisst skulderen på en annen måte enn den "friske" skulderen. Denne endrete måten å bevege skulderen på kan både være årsak til pasientens plager men også samtidig være med på å opprettholde plagene / smertene. Det er derfor et viktig element å forsøke å lære pasienten å bevege skulderen på en bedre og mere normal måte. Selv om f.eks. en muskel eller sene er røket i skulderen, er det viktig å normalisere funksjon for ikke å forverre smertene og forsøke å legge forholdene bedre til rette for at skaden evt kan tilhele.

Dette utgjør selve hovedelementene i behandlingen men naturligvis integrerer vi tiltak som både bløtvevsbehandling / massasje og andre manuelle teknikker og tiltak. Sentralt står også kravet til at man jevnlig må oppdatere seg på den faglige utviklingen og tilegne seg nye undersøkelser og behandlingsprinsipper — og teknikker.

Mange pasienter er vant til at fysioterapi på institutter skjer sammen med andre pasienter samtidig, er det slik på Mensendieck Klinikken også?

Nei, slik er det ikke på Mensendieck Klinikken. Vi har avgrensede og hyggelige rom for både undersøkelse og behandling. Det er viktig at pasientene tidlig føler seg trygge og ivaretatte som er en viktig forutsetning for en god undersøkelse og behandling.

Pasientene våre blir så overrasket når de hører det settes av minst 40 minutter til første gangs vurdering og behandling. Hva er årsaken til det?

Det er riktig at det ved første gangs undersøkelse og behandling generelt settes av god tid. Hvor lang tid som settes av er likevel litt avhengig av hva som er problemet og målet med konsultasjonen. Ved for eksempel første gangs undersøkelse / behandling av ryggsmerter, ønsker vi fhv god tid. Grunnen til det er at vi legger vekt på en god samtale med pasienten hva som er problemet og for å kartlegge mulige årsaksforhold. Pasientene sitter inne med utrolig mye verdifull og ofte helt avgjørende informasjon som kan ha avgjørende betydning for riktig diagnose og behandling. Etter samtalen (sykehistorien), har vi en generell og spesiell undersøkelse som ytterligere skal lede oss inn på årsaksforhold og mulige behandlingstiltak. Det er ofte viktig å bruke god tid for ikke å gå glipp av viktig informasjon og funn.

Er det slik at man ikke trenger noen formell henvisning for å få vurdering/behandling? Eventuelt, er det noen tilfeller hvor dere ønsker eller krever henvisning?

Det er i utgangspunktet ikke nødvendig med noen formell henvisning og alle kan bestille time. Det kan i mange tilfeller likevel være gunstig med litt informasjon på forhånd. Dersom pasienten er henvist fra ekstern lege, kan det være en fordel at pasienten har med seg et lite skriv fra legen om hva som er problemet og hva som har vært gjort av tidligere undersøkelser og evt behandling osv. Det samme gjelder dersom pasienten er henvist fra annen fysioterapeut for en "second opinion".

Det er overraskende at ikke flere fysioterapiinstitutter tilbyr gruppetrening. Er det spesielle tilstander som egner seg for det? Hvilken fordel har gruppeterapi for pasientene?

Mensendieck gruppetrening brukes både som en del av et behandlingsopplegg men også i forebyggende sammenheng. De fleste pasientgrupper er egnede fordi belastningsgraden kan tilpasses den enkelte. Vi kan derfor ha pasienter med ulikt funksjonsnivå i samme parti. Øvelsene blir instruert til gruppen av instruktøren som gir tilbakemeldinger og gjør individuelle justeringer underveis. Hensikten med mensendieck gruppetrening er å øke kroppsbevisstheten og tilegne seg en mere hensiktsmessig holdning og funksjon. Det er viktig å poengtere at det vektlegges bevegelseskvalitet med integrering av avspenning og innlæring av teknikker for å mestre endringer i den daglige situasjonen.

Det drives i dag grupper for mange ulike pasientgrupper. Vi ser at også stadig flere bedrifter har forstått verdien i forebyggende trening for de ansatte.

Noen påstår at "mensendieckmetoden" bare egner seg for de som "kjenner kroppen sin". Er det riktig? Mensendieck er jo et vanskelig ord og kanskje er metoden vanskelig å tilegne seg også?

Nei, det er ikke riktig. Noe av målsettingen med behandlingen er nettopp å øke pasientens kjennskap til og kunnskap om kroppen sin (økt kroppsbevissthet) i tillegg til bruk av aktive øvelser for normalisering og bedring av funksjon. Den pedagogiske tilnærmingen som vi gikk inn på tidligere, er nettopp et hjelpemiddel i denne prosessen for økt bevissthet, forståelse og læring. Det betyr ikke at det aldri er vanskelig! Absolutt ikke! Det kan i mange tilfeller, av mange forskjellige årsaker, være en vanskelig prosess både for pasienten og fysioterapeuten. Av og til må man kanskje finne en annen måte å tilnærme seg pasientens problem på. Det er viktig å poengtere at behandlingssituasjonen er et samarbeid mellom fysioterapeuten og pasienten og det stilles derfor krav til begge parter. Pasienten skal være delaktig og ta ansvar i behandlingssituasjonen. Dersom en skade eller smerte har vedvart i lang tid, kan behandlingen være noe mere krevende. Det kan derfor være viktig å oppsøke hjelp tidlig.

Selve navnet "Mensendieck" er navnet på legen som stod for grunnleggingen av retningen.

Fysioterapeuter får jo alle mulige pasienter og diagnoser til behandling. Bruker dere mensendieckmetoden til alle disse tilstandene eller bare i spesielle tilfeller?

Hovedelementene I undersøkelsen og behandlingen som vi har vært innom tidligere, utgjør en viktig del av den grunnleggende tilnærmingen og er ofte viktige aspekt ved de fleste skader / smerter og sykdommer. Disse elementene utgjør på en måte selve "grunnmuren" i behandlingen. Det betyr at vi også integrerer mange andre tiltak parallelt, som baserer seg på tidligere erfaringer, vitenskapelig dokumentert viten og oppdaterte faglige kunnskaper og teknikker innen både undesøkelse og behandling.

I "Først og Sist" med Fredrik Skavlan — og han skal jo liksom være helt seriøs — stod det frem en legespesialist og sa rett frem at "vond rygg" er det ikke noe å gjøre med og det går over av seg selv. Hva mener du?

Dette er et spørsmål som egentlig krever et langt svar. Ryggsmerter er en av de hyppigste enkeltårsakene til sykemelding og er årsak til mye frustrasjon og redusert livskvalitet hos den rammede. På verdensbasis forskes det veldig mye på ryggsmerter og vi vet i dag mye mer om årsaksforhold, behandlingstiltak og smerte enn vi gjorde for ca 10 år siden. Det er riktig at mange akutte ryggsmerter går over av seg selv i løpet av få uker og at det generelt er viktig å holde seg i aktivitet. Men det er mange ryggsmerter som utvikler seg til å bli gjentakende eller vedvarende kroniske. Ryggsmerter er ikke nødvendigvis enkelt og ryggpasienter er ingen homogen gruppe. Dette er også erfaringen til mange pasienter da de opplever at helsevesenet i mange tilfeller ikke er enige om årsaksforhold og behandlingstiltak. Dette kan naturligvis være svært frustrerende og av og til forsterke pasientens problem. Det er mange årsaker til at smerter oppstår og spesielt mange årsaker til at smerter opprettholdes og kanskje forsterkes. Behandlingstiltakene behøver ikke alltid være avanserte men bør i rimelig grad basere seg på det vi vet i dag om ryggsmerter og om smerter generelt. Det er uten tvil viktig at ryggpasienter beveger seg, men det kan også være viktig at pasientene får en grundig undersøkelse / oppfølging og følelsen av at de er i et team av lege og fysioterapeut som i rimelig grad er enig om årsaksforhold og behandlingstiltak. Parallellt med å stimulere og motivere til aktivitet, kan det være gunstig med noe behandling som fokuserer på enkle øvelser for å redusere smerte, bedre funksjon og hindre tilbakefall (forebygging). Samtidig bør man generelt fokusere på at pasienten skal forstå hva som er galt og hvorfor de har smerter for å skape trygghet og avmystifisere smerte om det er mulig og forsvarlig. Vi vet i dag at smerte og ikke minst frykten for smerte i seg selv kan være et problem og påvirke pasientenes aktivitetsnivå samtidig som det direkte kan påvirke viktige muskler i ryggen.

Det er mange toppidrettsutøvere som får behandling hos Mensendieck Klinikken. Får de en annen type behandling enn "mannen i gata"?

Nei, de får ikke en type "super — behandling" som er helt annerledes enn den behandlingen som gis "mannen i gata". Den store forskjellen er at det ofte stilles høyere krav til muskler og skjelett hos en idrettsutøver og behandlingen må tidlig tilpasses den idretten utøveren skal tilbake til. Hva slags behandling som skal gis og hvor tett oppfølgingen skal være, avgjøres i hvert enkelt tilfelle på samme måte som ift "mannen i gata".

Vi er så vant til å oppsøke legen når hodepinen eller ryggsmertene plager som verst. Kan fysioterapi forebygge smerter? I den vanlige hverdagen må man jo først til legen for å få henvisning og så bestille time hos fysioterapeut, som kan ha ventetid fra en

Du er her inne på et meget viktig poeng, nemlig at vi venter til det lengste med å oppsøke hjelp for plagene / smertene! Selv om mange smerter går over av seg selv, kan det i utgangspunktet være lurt å oppsøke hjelp fhv tidlig for en undersøkelse og evt behandlingstiltak dersom det anses nødvendig. En undersøkelse / behandlingstime kan godt bestå av bl.a. en forklaring av pasientens problem og en avmystifisering av pasientens smerter. At du oppsøker fysioterapeut er ikke ensbetydende med at du blir borte fra jbb eller aktivitet eller at du må bruke mye penger på å gå til behandling 3 ggr pr uke.

Når du spør om fysioterapi kan forebygge smerter, er det viktig å poengtere at forebygging kan dreie seg om tiltak på flere plan. Det kan dreie seg om forebygging av plager før de i det hele tatt oppstår, forebygging av vedvarende og kroniske plager ved å komme tidlig til undersøkelse / behandling, og i behandlingen forebygge at plagene / smertene kommer tilbake ved å fokusere på risikofaktorer / forhold vi vet kan ha betydning for tilbakefall. Den vanskeligste oppgaven er nok forebygging av plager før de i det hele tatt oppstår. Smerte er den vanligste årsaken til at fysioterapeuter og leger blir oppsøkt, og det er jo nærmest en tradisjon at man ikke oppsøker helsevesenet før smertene er som værst eller de ikke går over av seg selv. Jeg mener ikke at man nødvendigvis skal oppsøke helsevesenet eller fysioterapeuten for den minste ting. Kroppen har en fantastisk evne til å reparere seg selv og den skal ikke undervurderes. Men, det kan være ugunstig å gå lenge med smerter / redusert funksjon og det er viktig å være klar over er at det er forskjell på "behandling" og "overbehandling".

Vi nevnte tidligere at en belastningsskade kan oppstå lenge før selve smerten inntrer som en følge av f.eks kroppsholdning og kroppsbruk i kombinasjon med jobb / fritidsaktivitet. Vi har i dag kunnskap om en rekke forhold som kan ha betydning for utviklingen av mange av disse skadene. Kanskje kan en forebyggende konsultasjon hos en fysioterapeut inngå som en del av den rutinemessige årlige helsesjekken hos legen?